I eksamenslesinga kom eg over denne fantastiske forteljinga frå boka "tårer uten stemme". Ei vakker skildring av barns måte å sørgje på.
Mamma og pappa, i dag har eg oppdaget at jeg
har to typer tårer! Ordet kom frå sjuåringen i
baksetet. Vi var på vei hjemover fra begravelsen
til barnets oldemor, en oldemor gutten vår hadde
vært veldig glad i. ”Har du to typer tårer? Kan
du fortelle litt mer om dem? spurte jeg……Jo for
at når jeg faller og slår meg og begynner å gråte
høyt, da har jeg tårer med stemme. I dag, da vi
var i kirken med kisten til oldemor, slo jeg meg
ikke, men jeg hadde tårer selv om jeg var stille.
Det var tårer uten stemme…… (Ekvik.S.2010:13,
Tårer uten stemme).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar